Forfatter: Jonathan Safran Foer
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2012
Antall sider: 365
Kilde: Lånt fra mammas bokhylle
På telefonsvareren hjemme hos unge Oskar i New York fins det fem meldinger. Alle fra morgenen 11. september 2001. Alle fra hans avdøde far.Romanen er fortellingen om det som skjer i familien etter at tvillingtårnene falt. Men den går også tilbake i tid, til foreldrenes historie og til besteforeldrenes.
I denne boken følger vi Oskar, som etter farens død finner en mystisk nøkkel. Han mener bestemt at nøkkelen tilhørte faren, og boken tar oss med på Oskars ferd rundt i New York for å finne låsen der nøkkelen passer. Oskar er en underfundig liten skrue, og jeg ble helt betatt av hans måte å tenke på, alle de snurrige og hjertevarme oppfinnelsene hans og det skjøre og såre forholdet han har til moren sin.
Boken er skrevet på en utrolig spesiell måte og fikk meg til å tenke på "Boktyven" av Markus Zusak. Ved første øyekast ser boken ut som et sammensurium av tekst, tegninger og bilder, men etterhvert som man leser skjønner man at hver minste detalj har en mening. Jeg må innrømme at jeg et par ganger ikke skjønte noen ting av det jeg leste, men lenger ute i boken kom setningene som gjorde alt forståelig. Fantastisk!!
Jeg måtte simpelthen frem med pennen og merke av enkelte avsnitt fordi de var så utrolig vakre, og glemte helt at boken slettes ikke var min egen :) Her er en smakebit på et avsnitt jeg merket meg:
Tirsdag ettermiddag måtte jeg til dr. Fein. Jeg forstod ikke hvorfor jeg trengte hjelp, for jeg syntes faktisk at man bør ha på seg tunge støvler når man mister faren sin, og at det er når man ikke har på seg tunge støvler at man trenger hjelp. Men jeg gikk uansett, for ellers ville jeg ikke ha fått pålegg i ukepengene.
Jeg tror nok at som "Boktyven" er dette en bok man enten elsker eller hater. Om du leser den og som meg havner i den første kategorien, så skjønner du antagelig hvorfor jeg gir den terningkast googolplex ;)