Lappskatteland er en slektshistorie og kjærlighetshistorie som spenner fra 1860-årene til vår tid. Den er fylt av sorg og stolthet over et folks historie som nærmest er gått tapt. En ung kvinne finner et par falmede, men vakre skobånd i en eske på loftet hos moren. Moren har aldri vedkjent seg sin samiske opprinnelse og sier at hun ikke vet hvor skobåndene kommer fra. Men kvinnen føler at de bærer på en historie og begynner å nøste i slektens fortid. Annica Wennström forteller om fire generasjoner kvinner med sterke bånd mellom seg, men også med en historie om fornektelse som gjør det umulig for dem å nå hverandre, og å tilgi.
Denne boken har stått i bokhyllen en stund og jeg har ventet på det rette øyeblikket til å lese den. Hvorfor vet jeg ikke helt, kanskje fordi jeg hadde en forestilling om at det kom til å bli en tung bok å lese. I begynnelsen trodde jeg at jeg hadde rett i mine antagelser. Historien starter i Sverige i 1862 og veksler mellom denne tiden og nåtidens 2002. Det er mange navn å holde styr på, men jeg bestemte meg for at denne boken skulle jeg lese uansett.
Det gikk ikke lenge før jeg hadde blitt kjent med bokens karakterer, og da strakte bokens landskap seg ut foran meg. Jeg fikk ta del i samenes vanskelige hverdag på slutten av 1800-tallet. Deres kamp for å beholde sin identitet og samtidig passe inn i samfunnet. Desverre ble dette en for tung kamp for mange, og boken beskriver hvordan avgjørelser som ble tatt fikk ringvirkninger for mange generasjoner helt frem til i dag.
I tillegg til en spennende og gripende historie presenterer forfatteren et nydelig språk som ga boken det lille ekstra, her er et eksempel:
"Om hun bare hadde vært et barn igjen. Skinn dyttet omsorgsfullt rundt henne, beskyttet. Hun lengtet etter minnene kroppen bar om kløvreiner som dro henne makelig mellom årstidene. Om hvordan hjertene deres slo i en rytme hun alltid skulle fornemme som trygg."
Helt til slutt vil jeg takke Bazar Forlag som sendte denne boken til meg !
SV: Herlig ukesmeny ;)
SvarSlettFormen er bedre, men fortsatt ikke bra... :( Det verste er nettene for jeg hoster så fælt da..
Nå har jeg forresten forhåndsbestilt Lackberg sin bok ;) Den kommer i slutten av februar ;)
Takk for fin omtale av boken, høres ut som en fin bok å lese:)
SvarSlettHei.
SvarSlettSyns historien er nydelig og språket malerisk og talende i mange vendinger - men reagerte på at fortellerpersonen som ikke vet mye om sin samiske bakgrunn plutselig bruker ordet johnk. Og hvorfor brukes det ikke riktige norske ord i den norske oversettelsen, som gamme i stedet for kåte, og sennagress i stedet skohøy...?
Sleit og litt med å forstå persongalleriet - til tross for slektstreet ble det vanskelig å huske hvem som var hvem for hvem...
June :)