Bokbloggsjerka 12-15 april

Dagens tema hos svenske Annikas bokbloggsjerka er "En bok som man absolutt ikke klarer å legge fra seg". Jeg har lest mange bøker i denne kategorien, men den jeg først tenkte på leste jeg så sent som i mars i år. "Hypnotisøren" av Lars Kepler holdt meg i et jerngrep selv om det var enkelte logiske brister her og der, og jeg ser virkelig frem til å lese de andre bøkene i serien. Her er det jeg skrev i bokomtalen min:

Forfatter: Lars Kepler

Forlag: Cappelen Damm

Utgitt: Denne pocketutgaven utgitt i 2011

Sideantall: 527

Kilde: Lånt fra husbondens bokhylle

Med kort tids mellomrom blir en far, hans kone og datter funnet brutalt myrdet på to ulike åsteder. Sønnen er så vidt i live. Noen har åpenbart ønsket å utslette hele familien. Da politimannen Jonna Linna innser at det finnes enda et gjenlevende familiemedlem, en søster, forstår han viktigheten av å finne henne før morderen gjør det. For å kunne avhøre sønnen tar Joona Linna kontakt med legen Erik Maria Bark. Han overtales til å hypnotisere gutten. Dermed bryter Bark et gammelt løfte om aldri mer å praktisere hypnose, og en skremmende kjede av hendelser settes i gang

I lengre tid har jeg sirklet rundt denne boka der den sto i bokhylla og veid for og imot. Lese eller ikke lese? Bokomtalene jeg har lest om selve boken har spent fra fantastisk til elendig, og siden jeg ikke er det spor glad i psykologiske thrillere har boken fått stå i fred til nå. Men da bok nummer fire i serien, "Sandmannen", dukket opp i postkassen -adressert til husbonden, ble fristelsen for stor. Det er jo ingenting som er så forlokkende som en hel bokserie, så jeg lot det stå til. 

Jeg tar like godt konklusjonen med en gang og sier det med Anitas ord; slitsomt spennende. Bestialske mord og personer så gale og onde at de er hinsides denne verden gjorde meg helt matt, men ikke tale om at jeg klarte å legge boken fra meg. Politimannen Jonna Linna falt jeg pladask for. Endelig en normal politietterforsker uten hverken alkoholproblemer eller plagsomme ekser i bagasjen. Litt vel intuitiv, kanskje, men pytt pytt. Ingen er feilfrie. 

Selv om dette er en av de mest spennende bøkene jeg har lest på lenge, når ikke Kepler helt opp til mine store favoritter Jussi Adler-Olsen og Stieg Larsson. Det var nemlig et par ting jeg merket meg underveis i lesningen; det ble litt for mange løse tråder. Spørsmål man ikke fikk svar på og hendelser som rett og slett ikke var logiske. Det er fristende å gå nærmere inn på dem her, men da røper jeg nok for mye for dem som ikke har lest boken, så jeg velger denne gangen å la det være med dette. Men om du leser - eller har lest - boken selv merker du kanskje det samme som meg!?

Ingen tvil om at jeg kommer til å lese den neste boken i serien også, bøker som er så spennende at det blir slitsomt er helt greitt iblant :)

Boken er

  Kjedelig     Fantasifull

 Morsom          Utfordrende

  Troverdig       Forutsigbar

  Usannsynlig      Velskrevet

  Romantisk      Dårlig språk

  Trist         For lang

  Spennende      For kort

  Uhyggelig     Nydelig 

Hvilken bok har du hatt problemer med å legge fra deg?