Forfatter: Maria Ernestam
Forlag: Perleblekk
Utgitt: 2011
Sjanger: Skjønnlitteratur
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Kan onde handlinger, bli gode gjerninger.... Inga mister brått og uventet sin store kjærlighet. Hun søker tilbake til røttene sine og oppdager ukjente og svarte sider i familiens historie, noe som gjør at hun stadig må stille seg spørsmålet: Kan onde gjerninger bli gode handlinger "Alltid hos deg" er en bred anlagt roman, hvor bakgrunnshistorien er hentet fra det største sjøslaget i moderne tid. I Nordsjøslaget i 1916 faller 8000 engelske og tyske soldater. Likene driver i land langs norske, svenske og danske kyster. Onde handlinger i fortiden skal her komme til å få stor betydning i nåtid.
Den svenske forfatteren Maria Ernestam har nok en gang tatt pusten fra meg med sin unike skrivestil. Historien om Inga som leter etter sine røtter og søker svar i fortiden har gitt meg en helt spesiell leseopplevelse. Boken veksler mellom to historier, Ingas i nåtiden og Rakels i fortiden. Disse to historiene møter etter hvert hverandre og en familiehemmelighet kommer for dagen.
Jeg har til nå lest ganske mange bøker som er bygd opp på denne måten, med parallelle historier fra fortid og nåtid, og det er fristende å si at sjangeren kanskje er litt oppbrukt. Men Maria Ernestams bok skiller seg kraftig ut med sin måte å skrive på. Språket er helt unik og ordene skinner som diamanter og krystaller. Denne boken kan med andre ord ikke leses uten en markeringspenn i nærheten! Her er et par eksempler på setninger som traff meg rett i hjertet:
"Men jeg var nødt til å puste frisk luft igjen og late som det var blandet med salt"
"Bortsett fra den dagen da plutselig regn og like plutselig varme fikk hver eneste blomst på hele kirkegården til å åpne seg mot himmelen. Kronblader i rødt, vanndråper likt tapte perler på bladene, modne bær, duft av grønt. Mårtens stemme fra over alt og ingen steder, inni henne.
Du må slippe meg og leve videre, Inga."
Det som dessverre ikke får like mange terningkast hos meg er omslaget. Jeg syns rett og slett det er utrolig kjedelig og blodfattig, og jeg hadde nok ikke kikket to ganger på boken i en bokhandel. Fargene blir for anonyme og triste og det er synd fordi boken fortjener så mye mer. Nei, da hadde jeg nok heller plukket opp den svenske utgaven som med den blå fargen virkelig er et blikkfang.
Sett boken på leselisten din, den fortjener å bli lest!!!
God helg og klem fra