"Historien om vakre jente" av Rachel Simon

1968, Pennsylvania, USA Regnet pøser ned og vinden uler gjennom trekronene, dadet plutselig banker på døren til Marthas hus. Hun bor alene, og tvilende bestemmer hun seg for å åpne. Utenfor står to fremmede. De sier ikke et ord, men skjelver av kulde og utmattelse, og deter noe ved dem som er annerledes.Martha tar mot til seg og lar den vakre jenta og den mørkhudede mannen komme inn, og det er først da hun oppdager at kvinnen holder rundt et nyfødt spedbarn.Martha vet ikke at både kvinnen og mannen har rømt fra en institusjon i nærheten og blir forfulgt. Da vaktene kommer til huset, gjemmer paret barnet. Mannen klarer å flykte og forsvinner i stormen, mens den unge moren føres brutalt bort. Før hun slepes av sted, rekker hun å hviske én ting til Martha: "Hold henne skjult..."

En sterk historie om den utviklingshemmede Lynnie og hennes kamp for at hennes barn ikke skal lide samme skjebne som hun selv gjorde; bortgjemt på et hjem for psykisk utviklingshemmede med daglige overgrep, adskilt fra verden utenfor. 

For meg ble dette en spesiell leseopplevelse fordi jeg selv er vokst opp med en onkel med Downs syndrom. Han ble født på omtrent samme tiden som Lynnie i boken, men levde et liv så totalt annerledes fra hennes. Han ble aldri gjemt bort men bodde hjemme sammen med sine aller nærmeste helt til han ble gammelt. Derfor var det ekstra sterkt å lese om overgrepene Lynnie opplevde, det at hennes sjelevenn Homan ble utdelt nummer istedet for navn og at de sammen rømte og lot barnet sitt være igjen hos den eldre damen Martha som de ikke kjente fra før. 

Samtidig var det ting ved boken jeg egentlig hadde forventet skulle være annerledes. Jeg syns de delene der vi leser om Homers flukt ble alt for langdryge og jeg skulle ønske det heller hadde vært mer om hvordan Julia hadde det da hun vokste opp hos Martha. 

Allikevel; absolutt en bok jeg vil anbefale!