Vi er sikkert like glade alle sammen for at mars endelig er her. Små vårtegn gjør oss hoppende glade og tanken på solvegger og fuglekvitter gjør ruskevær og mørke kvelder lettere å holde ut. I boken jeg leser akkurat nå fant jeg et lite avsnitt om vårtegnet over alle vårtegn, nemlig gåsa. Jeg blir så lykkelig når jeg ser v-formasjonen kommer flyvende over himmelen. Og så uendelig lei meg når de drar igjen....
USA, høsten 1929. Patience Murphy jobber som jordmor i Vest-Virginia og tar de jobbene som ingen andre vil ha: Hun hjelper fattige kvinner, som kanskje ikke har mulighet til å betale henne. Hennes arbeid bygger på åpenhet og tillit, men selv holder hun på hemmeligheter fra fortiden som gjør at hun ikke kan åpne seg for noen. I en hverdag hvor Patience møter nesten umenneskelige utfordringer, som sykdom, fattigdom og fordommer, må hun kjempe for å bringe nytt lys og liv inn i en ellers hard verden.
"En lang V av gjess flyr lavt på himmelen, og jeg stopper for å beundre dem.
Hver vår og høst passerer de i nærheten, slik arten deres har gjort i en evighet, noe som får våre menneskekamper til å virke små og smålige. De vet ingenting om kriger, sammenbrudd på aksjemarkedet eller fagforeningskamper. Gjessene gir meg håp, fyller hjertet mitt."