Smakebit på Søndag - bokboblas innlegg nr 600 :)

Den første søndagen i mars er her, med både smakebit og et aldri så lite jubileum. Dette er mitt innlegg nr 600 her på blogspot, og jeg håper det blir minst 600 til ;) Her kommer en liten smakebit fra boken jeg leser akkurat nå. Den er så utrolig god at det er nesten helt umulig å legge den fra seg!

 Bli med 12 år gamle Bean Holladay på hennes reise for å oppdage sannheten om familien, på hennes opprør mot håpløse oppvekstvilkår, og hennes triumf over voksen urettferdighet.Året er 1970. Bean Holladay er tolv år, og søsteren hennes Liz er femten år gammel når den artistiske moren deres forlater dem for å finne seg selv. Den svevende moren, som alltid stikker av ved minste tegn til trøbbel, legger igjen nok penger til døtrene sine så de klarer seg en måned eller to.Når Bean en dag kommer hjem fra skolen og ser en politibil uten for hjemmet sitt, hopper de to søstrene på første buss. De krysser kontinentet og finner veien til Virginia hvor deres onkel Tinsley bor i et forfallende gods, som har tilhørt familien i generasjoner.

"Slaveriet var kanskje blitt avskaffet for hundre år siden, svarte de svarte barna, men inntil nylig fikk de ikke lov til å spise på Bulldog Diner, og selv i dag fikk de stygge blikk når de gjorde det. Det var bare noen år siden de begynte å bli ansatt på Holladay Tekstiler, og de fikk fortsatt de verste jobbene. Det virkelige problemet, sa de svarte elevene, var at hvite var redde for at svarte skulle ta over idretts- og musikklivet. De ville at svarte skulle holde kjeft og slutte å kreve sine rettigheter og gå tilbake til å skrubbe doer, vaske klær og lage mat for hvite.

"Denne saken er ikke løst på en dag", sa Miss Jarvis. I stedet ville hun at vi skulle lese en bok om rasekonfliktene i en liten sørstatsby. Den het "Drep ikke en sangfugl".

Finn flere smakebiter hos Mari og Flukten fra Virkeligheten.