I jakten på bøker fra alle verdens land har jeg denne gangen besøkt Cuba. Cecilia Samartin har vist meg et land så utrolig vakkert og samtidig så fremmed fra det jeg er vant til. Boken om Doña Maria ble virkelig en positiv opplevelse, selv om historien er rystende.
Doña Maria er en stolt, eldre kvinne som nå bor på ett rom i herskapshuset som før revolusjonen tilhørte hennes familie. Hun gleder seg til at nevøen Ernesto, skal vende tilbake fra utlandet. Men Maria kjenner ikke sannheten. Ernesto lever under grusomme forhold i fengselet for sin opposisjon mot regjeringen. Hans kone Silvia nektes gang på gang å besøke ham. Hun inviterer de andre kvinnene på venterommet til å gå med henne fra kirken til en park i byen hver søndag. De tar på seg hvite klær og går med en rosa gladiol i hånden. Frihetsbevegelsen "Las Damas de Blanco", "Kvinner i hvitt", er født.
Jeg funderte litt frem og tilbake om jeg skulle lese denne boken, fordi de siste bøkene av forfatteren ikke har falt helt i smak. Men historien om kvinnene i hvitt som hver søndag demonstrerer for å få frigitt sine fengslede menn vekket nysgjerrigheten min og jeg lot det stå til.
Jeg kan med hånden på hjertet si at for meg er dette den beste boken Samartin har skrevet. Det knyter seg i meg når jeg tenker på hva Cubas befolkning har måttet tåle og oppleve, og jeg rister på hodet i undring og beundring over at de fortsatt har håpet om et fritt hjemland!
ANBEFALES!!!!
Denne boka står og venter på meg, så nå blir det en av sommerbøkene mine. Ha en nydelig dag!
SvarSlettDenne venter også på meg og jeg skal lese den i løpet av sommeren. Håper å dra til Cuba snart også.:) (ja, fysisk ja)
SvarSlettVenter på meg også denne boken,foreløpig har jeg bare lest "Drømmehjerte" av henne og den likte jeg godt,har de andre også på vent.Nå som du likte så godt denne så ser jeg virkelig frem til å lese den. Ha en fin lørdag,kjære du!Klem
SvarSlettSamartin har ikke falt helt i smak hos meg heller, men når du skriver så positivt om "Dona Maria" skal jeg notere meg den :)
SvarSlettAkkurat ferdig med denne nå. Og jeg er helt ening, absolutt den beste boken hennes :) Men selv om den er veldig bra kjenner jeg at jeg blir fryktelig frustrert på cubanerenes vegne.
SvarSlett