"En vannmelon, en fisk og en bibel" av Christy Lefteri

I juli 1974 invaderer den tyrkiske hæren landsbyen Kyrenia på Kypros. For mange betyr dette at livet i sin hittil kjente form er over. Men for noen er det en sjanse til å begynne å leve igjen. Koki, en ung landsbyjente som er fryktet og hatet av naboene for sitt oppsiktsvekkende røde hår, har levd hele sitt liv i en slags skyggetilværelse. Men da hun blir holdt som fange sammen med de andre kvinnene i Kyrenia, kan hun endelig snakke med dem som en likeverdig. Hun forteller sin historie om en sommer for lenge siden. Om den unge, tyrkiske skomakeren som kom til landsbyen og tok hjertet hennes med seg da han plutselig reiste. Berker Adem er tyrkisk soldat, og for ham blir invasjonen av hans tidligere hjemsted en mulighet til å oppsøke kvinnen han alltid har elsket. I ly av mørket gjennomsøker han hvert hus og hver sti etter et glimt av røde hårlokker ...

Forfatter: Christy Lefteri

Forlag: Schibsted

Utgitt: 2012

Antall sider: 285

Kilde: Leseeksemplar fra forlaget

Noen bøker har man ingen forventninger til før man begynner å lese dem. Så viser det seg at de er helt fantastiske og man gruer seg nesten til å lese de siste sidene. Andre bøker kan man nesten ikke vente med å kaste seg over fordi man har hørt lovord opp og i mente om dem. Så faller man ned på jorda med et brak fordi bøkene slett ikke var som du trodde. Dessverre havnet jeg i den siste kategorien da jeg leste "En vannmelon, en fisk og en bibel".

Jeg ville så inderlig gjerne like den og gi den høyeste terningkast fordi baksiden av omslaget lover en fengslende og rørende historie om Kypros, fordi forsiden av omslaget er nydelig og fordi jeg siden jeg var tolv år har hatt en liten plass i hjertet til dette landet som vi var på ferie i, i 1986. 

For meg ble det alt for mange metaforer og utbroderinger som gjorde at jeg falt litt av lasset til tider. Og relasjonen mellom de tre hovedpersonene Koki, Adem og Richard syns jeg var alt for søkt. 

Noe jeg likte var partiene der det ble beskrevet hva som hendte på Kypros i 1974 da Tyrkia okkuperte deler av landet og erkebiskop Makarios ble avsatt. Men dette var jo bare en liten del av boken og ikke nok til at jeg fikk en positiv leseopplevelse.

Jeg vil ikke gå så langt som å si styr unna, men denne boken var i alle fall ikke noe for meg.