Min smakebit denne uken kommer fra en bok jeg ble anbefalt av sjefen min på Ark der jeg jobber. Hun hadde nærmest både stjerner og tårer i øynene da hun fortalte meg om den, og i går begynte jeg å lese den. Det tok ikke mange sidene før jeg skjønte akkurat hvorfor hun var så begeistret, og nå klarer jeg nesten ikke å legge den fra meg!
Høsten 1971 blir et kjærestepar funnet omkommet i Frankrike, på en avstengt, skogbevokst slagmark fra første verdenskrig. Deres tre år gamle sønn Edvard er sporløst forsvunnet. Fire dager senere dukker han opp på et helt annet sted i Frankrike. Ingen vet hvor Edvard har vært, og han vokser opp på en fjellgård i Gudbrandsdalen sammen med sin tause bestefar. Hva gjorde foreldrene i det avstengte skogholtet, og var det en tilfeldighet at de tråkket på en gammel gassgranat fra krigens dager? Og hvem har, til bestefarens begravelse, sendt dem et praktstykke av en kiste, snekret i et treverk ingen har sett make til?
Letingen etter svar fører 23 år gamle Edvard både til Shetland og tilbake til Frankrike, der han må grave seg inn i de mørkeste krokene i familiens fortid. En fortid som er tett vevd sammen med de store europeiske hendelsene fra forrige århundre, men også lidenskapen til en mestersnekker som søkte lykken i 30-tallets Paris.
"Jeg ble stående og snuse mot sjøen. En kald, salt blest. Frisk selv om den var råtten. Likte den og mislikte den, den minte meg om svartjord som redet plass for noe nytt.
Et eller annet manglet. Noe jeg hadde ventet meg, men som jeg ikke kom på hva var.
Jo, visst, innså jeg etter å ha kjørt videre. Det fantes ikke trær her. Ikke et eneste et. Bare småkjerr, steinhus og beitemark. Ikke en gang en mager ospestengel.
Hvordan kunne en snekker holde ut det?
I dag nyter vi fortsatt det herlige høstværet, og jeg prøver å ikke tenke på at mobilen min har gått fullstendig bananas og mest sannsynlig har tatt kvelden. Skremmende hvor avhengig man blir av disse dingsene altså!
