Forfatter: Lars Kepler
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: Denne pocketutgaven utgitt i 2011
Sideantall: 527
Kilde: Lånt fra husbondens bokhylle
Med kort tids mellomrom blir en far, hans kone og datter funnet brutalt myrdet på to ulike åsteder. Sønnen er så vidt i live. Noen har åpenbart ønsket å utslette hele familien. Da politimannen Jonna Linna innser at det finnes enda et gjenlevende familiemedlem, en søster, forstår han viktigheten av å finne henne før morderen gjør det. For å kunne avhøre sønnen tar Joona Linna kontakt med legen Erik Maria Bark. Han overtales til å hypnotisere gutten. Dermed bryter Bark et gammelt løfte om aldri mer å praktisere hypnose, og en skremmende kjede av hendelser settes i gang
I lengre tid har jeg sirklet rundt denne boka der den sto i bokhylla og veid for og imot. Lese eller ikke lese? Bokomtalene jeg har lest om selve boken har spent fra fantastisk til elendig, og siden jeg ikke er det spor glad i psykologiske thrillere har boken fått stå i fred til nå. Men da bok nummer fire i serien, "Sandmannen", dukket opp i postkassen -adressert til husbonden, ble fristelsen for stor. Det er jo ingenting som er så forlokkende som en hel bokserie, så jeg lot det stå til.
Jeg tar like godt konklusjonen med en gang og sier det med Anitas ord; slitsomt spennende. Bestialske mord og personer så gale og onde at de er hinsides denne verden gjorde meg helt matt, men ikke tale om at jeg klarte å legge boken fra meg. Politimannen Jonna Linna falt jeg pladask for. Endelig en normal politietterforsker uten hverken alkoholproblemer eller plagsomme ekser i bagasjen. Litt vel intuitiv, kanskje, men pytt pytt. Ingen er feilfrie.
Selv om dette er en av de mest spennende bøkene jeg har lest på lenge, når ikke Kepler helt opp til mine store favoritter Jussi Adler-Olsen og Stieg Larsson. Det var nemlig et par ting jeg merket meg underveis i lesningen; det ble litt for mange løse tråder. Spørsmål man ikke fikk svar på og hendelser som rett og slett ikke var logiske. Det er fristende å gå nærmere inn på dem her, men da røper jeg nok for mye for dem som ikke har lest boken, så jeg velger denne gangen å la det være med dette. Men om du leser - eller har lest - boken selv merker du kanskje det samme som meg!?
Ingen tvil om at jeg kommer til å lese den neste boken i serien også, bøker som er så spennende at det blir slitsomt er helt greitt iblant :)
Boken er
Kjedelig Fantasifull
Morsom Utfordrende
Troverdig Forutsigbar
Usannsynlig Velskrevet
Romantisk Dårlig språk
Trist For lang
Spennende For kort
Uhyggelig Nydelig
Hei Anette ... Morsomt at du var en av dem som likte denne. Som du sikkert vet allerede, så er ikke jeg blant dem som lot meg sjarmere. For meg ble dette en skuffelse, men det er jo det som er så herlig med bøker. Der noen bare finner støv og sand, finner andre både gull og grønne skoger. Lykke til med de neste tre bøkene.
SvarSlettJa, det er jammen bra vi er forskjellige! Men selv om jeg likte boken, er jeg langt på vei enig i flere av tingene du skriver i bokomtalen din. Logiske brister er vel stikkordet ;)
SlettJag tyckte precis som du :) Det var mycket som... ja, inte stämde eller vad man ska säga. Men jag bestämde mig för att bortse från det för den var ohyggligt spännande :)
SvarSlettJa, vi tenker helt likt der, du og jeg :)
SlettEg begynte på "Hypnotisøren" rett etter at bok 3 kom ut, men eg falt ikkje i det heile. Psykologisk krim er ikkje noko for meg, men eg kjenner meg igjen i frustrasjonen over alkoholiserte etterforskere. Eg har og reagert på det i fleire krimserier, men eg fant min ryddige og ordentlige etterforsker i Karin Fossums krimromaner. Ha ei fin helg, Anette!
SvarSlettTusen takk for fine ord på bloggen min, kjære deg! Denne boken har jeg (heldigvis) stående i hyllen for nå fikk jeg lyst til å lese denne snart. Ha en fin kveld,Anette:-) klem
SvarSlettHei Anette! Ja, slitsomt spennende ja..man orker ikke mange slike etter hverandre;) Har lest et par mer rolige krimbøker nå, og det trengs å kjølne ned i mellom, ellers vil man bli helt stressa--haha.. Gleder meg til Jussi da.:) Ha en fin helg.:)
SvarSlettDenne står fint i bokhylla, innkjøpt etter at mannen min hadde høyrt lydboka i bilen når han køyrde rundt, på kryss og tvers. Når han kom til siste CD så var den ikkje der... Boka vart kjøpt og han var strålande fornøgd. Den står på mi leseliste som etterkvart inneheld altfor mange titlar...Lag ei strålande helg og ei god påske :-)
SvarSlettVeldig inspirerende skrevet, Anette! Jeg så filmen forrige helg, og likte den godt så jeg tenkte at jeg skulle få lest boken en dag.
SvarSlettLeste boka i går, og prøver å finne om andre lar seg irritere av de logiske svikt og mangel på teknisk korrekthet som forstyrrer min lesing av boka.
SvarSlettNår en unggutt midt på natta blir overfalt i sin seng, bedøvet, slept bort og kidnappet i bare pysjamasen, da får han ikke mobilen sin med seg! Man har ikke mobilen i brystlomma på pysjamasen... Men ved et par anledninger ringer den kidnappede gutten sine foreldre, som ser at samtalen kommer fra hans mobil. Og dette er ganske vesentlige elementer i framdriften i historien.
Etter to uker, den siste i Norrlandsk vinterkulde, er det stadig nok strøm på mobilen til en samtale (ute i iskulda). Det har jeg aldri sett noen mobil som kan, selv ikke med helt nyladet batteri. (Og i områder med dårlig dekning, som i Norrland, lades batteriet fortere ut fordi mobilen sender oftere og sterkere "Her er jeg!" til basestasjonene.
Under Faiza-saken i Norge (hun som ble kidnappet, og ringte fra bagasjerommet i bilen hun ble fraktet i) kunne politiet umiddelbart spore henne fra basestasjon til basestasjon under transporten; det tok få sekunder å sette opp sporing. GSM er likt i Sverige og Norge. Det tar ikke dagevis og ukevis å gjøre tilsvarende sporing i Sverige!
Krimforfattere som refererer til fagfelter og teknologi de ikke behersker fullt ut bør alltid få manuset gjennomlest av noen som kan påpeke slike feil. Som leser kan jeg selvsagt "se gjennom fingrene" med det umulige eller ekstremt usannsynlige, men det gjør det mye vanskeligere å godta historien som helhet som troverdig. Og jeg begynner å undres om det er tilsvarende svakheter i omtalen av hypnose-teknikker, medisinske forhold etc.
Sidekommentar: Også islandske Arnaldur Indridason gjør i sine krimromaner en rekke grove feil omkring teknologi, f.eks. radio- og fotoapparater, og også hos han er det snakk om elementer som er helt vesentlige for historien; den kunne ikke ha skjedd om det tekniske var korrekt beskrevet.